#denfølelsen – når det fremmede er i ditt eget hjem

Denne helga innså jeg at min tenåringssønn og jeg har vokst opp i to forskjellige verdener, selv om vi har vokst opp i den samme bygda «ute på bondelandet». I den bygdeverdenen jeg vokste opp i, fantes det kun mennesker med samme hudfarge som meg selv, alle i bygda hadde norske navn og etternavn og prata samme dialekt. Gutter kledde seg i jeans og skinnjakke og likte jenter, mens jentene kledde seg i kjole eller skjørt og likte gutter. På fritida spilte gutta fotball, kjørte traktor og moped og jobba hjemme på gården, mens jentene spilte piano eller sang i koret og hjalp mora si med husarbeidet.

Selv om det er den samme bygda, har sønnen min vokst opp i en annen verden der jenter går i de klærne de ønsker, løfter vekter, driver med surfing og jobber som mekanikere og slaktere, mens han og kompisene… vel, noen ting har kanskje ikke endra seg. Eller?

Jo, noe har endra seg. Det forstår jeg etter denne helga.

Konformitet, makt og marked

Makt har man når man helt eller delvis, direkte eller indirekte, påvirker andres frihet og andres maktutøvelse i eget liv. Å styre ett menneske er «enkelt», fordi det bare er én person. Skal man styre større grupper, eksempelvis forbrukere, er det vesentlig at de tenker likest mulig. Derfor er det både ønskelig og nødvendig for dem som søker (eller har) makt at den store gruppa er mest mulig konform, fordi da tenker de likest mulig – de «tenker som én person». Kan man påvirke menneskers tanker, påvirker man deres valg. Kan man påvirke andres valg, kan de ledes til hva som helst – politisk støtte, terrorisme, lojale konsumenter og forbrukere etc.

Demokrati, åpenhet og tillit

Åpenhet og tillit er fundamentalt i et demokrati som skal ha noe håp om å fungere optimalt. Tillit får vi gjennom å vite om hverandre, se hverandre, møte hverandre, snakke om hverandre og være trygge nok på hverandre.

Dersom en hel skoleklasse hadde tatt på seg laken, hadde nok den som skulle undervise klassen opplevd det som ubehagelig og vanskelig. Fordi den mister høyst nødvendig metainformasjon som ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Det samme hadde klassen opplevd om det var den som skulle undervise dem stilte opp dekka av et laken.

Debatten om #norskeverdier - VM i verdihovering?

Verdihovering er ufine greier, fordi noen prøver å ta definisjonsmakt for å si at noe er norskere enn annet, og at det er noe som ikke er norsk. Dette setter mennesker med norsk pass og med norske røtter tilbake til vikingtida i kategorien “ikke-norsk” fordi de ikke faller inn under noen sin definisjon av norsk.