Selvmord. Ordet setter sinnet i kok hos meg. Ikke fordi jeg fordømmer selvmord, men fordi jeg nylig leste artikkelen «Vi må snakke om selvmord. Vi må våge å stille spørsmålet.» der mennesker som vurderer selvmord eller begår selvmord blir fordømt. Jeg kjenner fordømmelsen sterkere og sterkere hver gang jeg leser uttalelsene i saka, og kjenner at jeg blir mer og mer provosert av det manglende perspektivet og den manglende ydmykheten Rita Småvik og Hilde-Carin Storhaug utviser i det de blir sitert på.
Ydmykhet er en dyd, sies det bombastisk av så mange. Det virker som om de fleste bare sier dette uten helt å forstå hva de sier. Derfor klargjør jeg hva jeg legger i denne dyden:
Evnen til å akseptere at andres løsninger på utfordrende situasjoner kan være minst like gyldige som dine løsninger.
