Reform, struktur og sammenslåing: Kommunalt samliv

Samboerskap og ekteskap er absolutt en av de største reformene en enslig person kan gjennomgå i livet sitt. Strukturen i livet en så langt har ført gjennomgår ei enorm omlegging når man slår sammen ens liv og hverdag med et annet menneskes liv og hverdag. Omlegginger av denne typen er ekstremt krevende og fører ofte til at man enten ikke innleder et samliv eller at samlivet (i om lag halvparten av tilfellen) ryker.

Da jeg gifta meg med mi fantastiske ekskone Syrine, var det i ren og pur forelskelse. Begge to var hodestups forelska og ønska «full pakke» så snart det lot seg gjøre. Ekteskap, svangerskap, stasjonsvogn, hus og hage, oppussing, hagestell, barnestell, barnehage… hele greia. I den rekkefølgen. På kort tid. Altfor kort tid. Jeg skulle ønske at vi, midt oppi all vår iver og entusiasme – midt oppi vår forelskelses blindhet, hadde makta å tenke klart og rasjonelt. At vi hadde venta med å ta store avgjørelser til etter at forelskelsens rus hadde lagt seg. Da hadde vi nok klart å planlegge på en mer rasjonell måte.

Når man skal inn i samliv med noen, innebærer det faktisk at man skal bo under samme tak. Det innebærer at man skal bli en ny enhet. Større enn det man er hver for seg; større enn det man er som kjærester som bor hver for seg. Man må stille seg spørsmål om hvordan man skal organisere den nye enhet, hva man ønsker med den nye enheten, hvor og hvordan man skal bo, hvordan løser økonomiske utfordringer, transportmessige utfordringer, om man ønsker barn etc.

Formål: Man ønsker kanskje at forholdet skal være barnløst og at det bare skal være en rent fornuftig måte å organisere seg på, der begge kommer fordelaktig ut av det: Man får fordelene ved å være gift, man får tilgang på nærhet og intimitet, man får hjelp og støtte i hverdagen, man unngår å være alene und zu weiter.

Økonomi: Man har gjerne ulik inntekt og ulik mulighet til å bidra.

Bolig og tilgjengelighet: Man ønsker gjerne å bo i nærheten av foreldre, søsken og venner. Dersom barn er involvert, tenker man på sikt også at det er praktisk å ha nærhet til barnehager, skoler og fritidsaktiviteter.

Transport og samferdsel: Man anskaffer gjerne to biler. Eller man organiserer jobbtransport og «leveranse av barn i barnehage og skoler» på praktiske måter ved bruk av bare én bil og andre slags framkomstmidler.

Kultur og fritid: Man har gjerne fritidsaktiviteter og venner man ønsker å bruke tid på. Dette gjelder selvsagt også ektefellen og barna. Tilgjengelighet, nærhet og pris spiller selvsagt en viktig rolle nå det gjelder muligheten til å ha ei interessant fritid.

I det hele tatt er det mange utfordringer som er lure å avklare før man skrider til verket. Det gjør faktisk romantikken og samlivet bedre, for man har et avklart forhold til det som ofte skaper grobunn for uenighet og dermed muligheten for splid. Veldig dumt når det er barn inni bildet, for da rammer det også dem med uforutsigbarhet og utrygghet.

Samlivet – den nye enheten man skaper – får altså bedre vilkår gjennom fastlagte og avtale rammer, og samlivets høydepunkt – framtida, barna – får det bedre og tryggere av at rammene er tydelige og fastlagte.

Visjonen om Nord-Jæren kommune er beskrivelsen av hvordan et samliv mellom tre kommuner som står hverandre veldig kan bli. Nå er de «bare gode venner», tidvis «fucking good friends» (det finnes tross alt mange interkommunale samarbeid). Sandnes, Sola og Stavanger kan altså skape et polygamt ekteskap der man på forhånd har vært fornuftige nok til å fordele og balansere ansvar, roller og så mye det lar seg gjøre av de ovennevnte oppgavene.

Faktisk er det per nå ikke mulig å si hva samlivets samla inntekt kommer til å være, ettersom ektefellenes felles arbeidsgiver ikke har makta å avklare dette før ektefellene skal avgjøre om de ønsker å bo sammen. Utfordringa er også at ektefellenes arbeidsgiver står til stryk i å lage en interessant stillingsinstruks. Per nå har ikke arbeidsgiver lagd ei veldig spennende stilling som gjør det forlokkende for ektefellene å gå sammen, selv om de faktisk er klar for større og mer spennende oppgaver.

Mai 2016 skal publikum – som i et realityshow – få stemme over hvorvidt de synes at deltagerne i dette ekteskapsprogrammet faktisk skal gifte seg. De fortjener derfor at du setter deg godt inn i den foreslåtte ektepakten, og at du forstår at den er skrevet på grunnlag av den kunnskapen vi har nå og at den i tillegg er basert på hva seerne har sagt at de ønsker for at de skal være villige til å stemme på ekteskapet.

At Sandnes sin ordførerpar så sterkt tar avstand fra dette mulige samlivet fordi den ene ektefellen heter Stavanger, er urimelig. Hva med å tenke rasjonelt og logisk før man konkluderer med at det ikke er liv laga? Det kan jo tenkes at det oppstår søt musikk og at «barna» deres får det bedre ved at dere fusjonerer tre flotte familier.

Det kan jo være at dette kategoriske ønsket om ungkarstilværelse i lengden ikke medfører noe bra for «familien» deres, Wirak og Borgli.

For Syrine og meg (og barna) endte ekteskapet med at hun gikk og kom ut av skapet. Bokstavelig talt. Hun har nå fått seg dame. De lever et lykkelig, planlagt samliv og alle involverte lever lykkelig alle sine dager inntil verdens ende.