#valg2017 - hvem er faktisk mest enig med meg?

«Velg ikke det partiet som du er mest enig med, men det som er mest enig med deg!»

Selveste 11. september er det parlamentsvalg i Norge. Ulike aktører i media tilbyr sine valgomater (NRK, Aftenposten, TV2 og Nettavisen). Problemet med disse er at du finner ut hvilket parti du er mest enig med, mens sannheten din selvsagt er at du alltid har rett; derfor må man jo finne ut hvilket av partiene som er mest enig med en selv.

Jeg starta derfor med å gå gjennom alle de nevnte valgomatene for å finne ut om det er en tendens i mine prinsipp og i det jeg mener. Valgomatene ber om svar på saker som ikke nødvendigvis er viktige for meg. Derfor lagde jeg i tillegg ei liste over hvilke saker jeg synes er de viktigste, for så å sende denne lista til de fire partiene som gikk igjen som «vinnere» i valgomatene – nemlig Rødt, Miljøpartiet de grønne, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Partiene ble bedt om å gi meg et ja eller nei til sakene på lista de fikk og det de svarte:

Politisk apostasi: Beretning fra en framtidig «blank velger»

Jeg har mista troa, og det gjør vondt for ei sterkt demokratisk sjel som meg. Jeg har mista troa på det politiske system. I stadig større grad har det blitt nettopp dét – et system; med den sykdommen alle system får når de har seg for store og sterke, nemlig at det råtner på rot og blir til for sin egen del.

Demokratiet i seg selv er vakkert, optimistisk og fullt av framtidshåp. Selve essensen i demokratiet er tanken om at alle er likeverdige, at alle skal være frie, at man skal bruke friheten til aktivt å være med på å forme samfunnet for framtida og at man blir representert av noen man har tillit til at får gjort det slik en selv har tenkt. Politikerne skal være ombudspersoner både for partifeller og velgere; de skal sette innbyggernes beste og innbyggernes ønsker for ei trygg og stabil framtid først.

Reform, struktur og sammenslåing: Kommunalt samliv

Samboerskap og ekteskap er absolutt en av de største reformene en enslig person kan gjennomgå i livet sitt. Strukturen i livet en så langt har ført gjennomgår ei enorm omlegging når man slår sammen ens liv og hverdag med et annet menneskes liv og hverdag. Omlegginger av denne typen er ekstremt krevende og fører ofte til at man enten ikke innleder et samliv eller at samlivet (i om lag halvparten av tilfellen) ryker.

Da jeg gifta meg med mi fantastiske ekskone Syrine, var det i ren og pur forelskelse. Begge to var hodestups forelska og ønska «full pakke» så snart det lot seg gjøre. Ekteskap, svangerskap, stasjonsvogn, hus og hage, oppussing, hagestell, barnestell, barnehage… hele greia. I den rekkefølgen. På kort tid. Altfor kort tid. Jeg skulle ønske at vi, midt oppi all vår iver og entusiasme – midt oppi vår forelskelses blindhet, hadde makta å tenke klart og rasjonelt. At vi hadde venta med å ta store avgjørelser til etter at forelskelsens rus hadde lagt seg. Da hadde vi nok klart å planlegge på en mer rasjonell måte.