Politisk apostasi: Beretning fra en framtidig «blank velger»

Jeg har mista troa, og det gjør vondt for ei sterkt demokratisk sjel som meg. Jeg har mista troa på det politiske system. I stadig større grad har det blitt nettopp dét – et system; med den sykdommen alle system får når de har seg for store og sterke, nemlig at det råtner på rot og blir til for sin egen del.

Demokratiet i seg selv er vakkert, optimistisk og fullt av framtidshåp. Selve essensen i demokratiet er tanken om at alle er likeverdige, at alle skal være frie, at man skal bruke friheten til aktivt å være med på å forme samfunnet for framtida og at man blir representert av noen man har tillit til at får gjort det slik en selv har tenkt. Politikerne skal være ombudspersoner både for partifeller og velgere; de skal sette innbyggernes beste og innbyggernes ønsker for ei trygg og stabil framtid først.