Denne helga innså jeg at min tenåringssønn og jeg har vokst
opp i to forskjellige verdener, selv om vi har vokst opp i den samme bygda «ute
på bondelandet». I den bygdeverdenen jeg vokste opp i, fantes det kun mennesker
med samme hudfarge som meg selv, alle i bygda hadde norske navn og etternavn og
prata samme dialekt. Gutter kledde seg i jeans og skinnjakke og likte jenter,
mens jentene kledde seg i kjole eller skjørt og likte gutter. På fritida spilte
gutta fotball, kjørte traktor og moped og jobba hjemme på gården, mens jentene
spilte piano eller sang i koret og hjalp mora si med husarbeidet.
Selv om det er den samme bygda, har sønnen min vokst opp i
en annen verden der jenter går i de klærne de ønsker, løfter vekter, driver med
surfing og jobber som mekanikere og slaktere, mens han og kompisene… vel, noen
ting har kanskje ikke endra seg. Eller?
Jo, noe har endra seg. Det forstår jeg etter
denne helga.
